SEPARATUTSTILLING
JAN ERIK WILLGOHS
"OPPDRIFT"
14. oktober til 26. november 2023
Vernissage lørdag 14 oktober kl. 14.00:
Det er en glede å ønske velkommen til Jan Erik Willgohs sin sjette separatutstilling i Vedholmen Galleri.
Med et helt liv i maleriets tjeneste, ser vi i dag en summenes sum og mulig nye spirer.
Ved sitt ekspressive koloristisk fargevalg, alt etter motiv og stemning, kan vi føres fra det lette lyse havet over til motiver inspirert av vekster, hvirvlende himler, til tablåer med tette busker i fjell-landskap.
Virtuose trær som aldri synes å ville eller kunne slå rot, følger oss videre fra hans forrige utstilling i 2021.
-En rastløshet og energi som få.
Det er en ære for oss å kunne by inn til et gjensyn, og til å dele nye oppdagelser i Willgohs‘ betagende Landskapelige Fargerike.
"Jan Erik Willgohs er først og fremst maler. Og det han fester til lerretene sine, er landskaper, ofte hentet fra hagen i barndomshjemmet på Fjøsanger utenfor Bergen. Da spiller trær og busker hovedrollen, ikke sjelden med det majestetiske fjellet Løvstakken i bakgrunnen. I den siste tiden har han oppholdt seg deler av året i Sørøst-Asia, og da er scenen en helt annen – det åpne havet, horisonten og himmelen.
Gjør dette ham til landskapsmaler, en yrkestittel som hans bysbarn professor I.C. Dahl benyttet? Nei, det gjør det ikke, selv om han har fulgt opp en linje fra Dahl, nemlig å anvende landskapet som en emosjonell resonansbunn. Riktignok var ikke I.C. Dahl opptatt av egne følelser – det var de nasjonale strengene han ville spille på. Men tidene har endret seg, og de nasjonale følelsene har for lengst overlatt arenaen til de individuelle. Det er ekspresjonistene et vitnesbyrd om, for det var de som i et djervere, røffere og mer malerisk språk satte de individuelle følelsene i fokus.
Dette er ikke de eneste endringene som har funnet sted fra I.C. Dahls tid. Også modernismen ligger mellom ham og Willgohs, og en maler som Paul Cézanne har vært en viktig inspirator. Han var ikke så opptatt av følelser, riktignok, men til gjengjeld arbeidet han hele livet igjennom med form og farge. For Cézanne var den første som bevisst reflekterte over forskjellen mellom natur og maleri. Han innså klart at maleriet hadde sine egne lover som var fjernt fra naturens, og det betød én viktig ting: at maleriet innebar en oversettelse fra et språk, naturens, til et helt annet, maleriets.
Ingen hadde tidligere tenkt så intenst og vedvarende over dette problemet som Cézanne. Ikke teoretisk, men som eksperimenterende maler på jakt etter å formulere maleriets egne lover.
I Willgohs' malerier er modernistenes arbeid med formen – deres vilje til å gjøre maleriet til en egen sansbar verden av farger, former, teksturer, bevegelse, lys etc. – kombinert med ekspresjonismens vektlegging av de følelsesmessige reaksjonene. Derfor handler ikke disse bildene om naturen, men snarere om selve maleprosessen og de muligheter den gir for emotive uttrykk." Kunsthistoriker Gunnar Danbolt
