Nyland er utdannet på Kunsthøgskolen i Oslo innen grafikk og visuell kunst. 

I de siste par årene har hans karriere tatt av og vi er stolte over at kunne være galleriet i Vest-Norge som viser hans arbeider. 

Motiv-verdenen er inspirert fra eget område, rundt Fredrikstad, men kunne gjerne være fra så mange andre steder. Nyland synes å ha truffet en nerve i sitt skapende fargerike, som gir gjenklang hos kunstelskere i det nære og fjerne, i Norge og i utlandet. I 2021 var NRK innom hans utstilling og atelier hvor et flott kunstner portrett ble til.

 

Naust og hus er et hyppig motivvalg i kunsten til Nyland. Det er mye ladet symbolikk og gjenkjennelighet i disse arkitektoniske formene, som mange kunstnere gjennom tidene har vært og fortsatt er opptatt av.

Få klarer å fylle flater med tidløse forenklinger, rom og abstraksjoner med så vibrerende fargepalett i en tilsynelatende enkelhet, som Leif Nyland.

​

Kunstkritiker fra avisen Klassekampen, Tommy Olsson, skrev dette om Leif Nyland sin kunst i 2019: 

 

(Utdrag). « Verkene beveger seg i ytterkanten av menneskenes verden, hvor naturen begynder. Brygga som strekker seg ut i vannet, og gatekrysset hvor man aner skogen bak bebyggelsen. 

På mange måter er det en avfolket sommeridyll. Men selv om det høres ut som et beskjedent utgangspunkt, drives de maleriske problemstillinger ditt hen at jeg ikke er sikker noen andre gjør noe tilsvarende.

Leonard Richard, kanskje, men det er med et resultat så annerledes fra dette som det går an. Ivan Agueli ? Gaugain? 

Det blir bare forvirrende, glem at jeg skrev det. 

Poenget er at fargene har en overordnet rolle. Det er konsekvent stemt av sånn at de fremstår som varme og myke, men noengang så overraskende applisert på dette folketomme landskapet at det er vanskelig ikke å bli fanget av det. Det er liksom ikke bare pent men i tillegg jævlig smart. 

Og det er imponerende når noen lar en mørk lilla himmel speile seg i et like mørkt lilla vann, i noe som som på samme tid fremstår som full dagslys, uten at det ser feil eller umulig ut. Så er det noe som oppstår ved den tredje brygga som vekker driften til å få til det samme selv, eller kaste klærne for å hoppe i havet.

Jeg gleder meg sykt til å bade, merker jeg. ». 

​

Leif Nyland sier selv  dette om sine arbeider:

​

 "Å bevege seg inn landskap blir som å lage en scene. Et rom. Intimiteten skal være tilstede. Det handler ikke om lange eller korte skygger, bare følelsen. Ikke av skyggen, men kanskje bare lyset. Udefinerbart blir det, selv om det kan virke tydelig nok. Det er rommet i bildeflaten, hvor du skal kunne høre ekko av klangene."

​