Lysreflekser vandrer på de blanke stålprofilene som Reinhard Haverkamp bruker for å tegne sine filigrane skulpturene inn i det tredimensjonale rommet. Vinden leker med de tilsynelatende vektløse formene og vekker dem til livet. Materialspenning, balanse og bevegelse er ingrediensene i de tankevekkende konstruksjonene som forener logikk med poesi. Som i alle naturprosesser der ulike faktorer spiller sammen til å lage fungerende systemer er Haverkamps arbeider basert på krefter som finnes i naturen. Det kan være bruk av materialegenskaper som stivhet eller elastisitet til å bygge opp spenningsforhold i ukonvensjonelle konstruksjoner; det kan være vindenergien som holder skulpturer i stadig bevegelse; det kan være tyngdekraften som forutsetning til balanserende, lydløse pendel- eller rotasjonsbevegelser. Den fysikalske eksperimenteringen og utforskningen som ligger til grunn er allikevel ikke mål i seg selv, men er forutsetning til å skape konkrete visuelle opplevelser. I det lydløse samspillet av formene i sakte bevegelse dannes det tilsynelatende levende organismer som utfolder seg i tid og rom.