Jan Erik Willgohs

Naturligvist | Maleri

10.10.2026 - 08.11.2026

VERNISSAGE

LØRDAG 10. OKTOBER KL 14.00

Musikk ved Ragnhild Sannes

Åpningstale ved Gunnar Danbolt

Velkommen til Jan Erik Willgohs sin syvende seperatutstilling i Vedholmen Galleri, et inspirerende samarbeid siden 2011.

I utstillingen Naturligvist viser Jan Erik Willgohs nye malerier med sine gjenkjennelige ekspressive, brede penselstrøk og et koloristiske fargevalg.
Her portretteres trær som aldri synes å ville eller kunne slå rot, om det er i vår eller høst. En dansende nesten rastløs energi.

I de senere år, har Willgohs vært opptatt av både virvlende lettende skyer og hvilende meditative himmelhvelvinger over fjell og oseaner. Her finnes spor av rokokkoens lette former, sentrerte lyskilde, og sanselige farge-verden, omsatt til et nytt og personlig billedspråk som nå kan oppleves i utstillingen.

Vi gleder oss!

Slanke stammer | 120 cm x 90cm

Kunsthistoriker Gunnar Danbolt skriver:

“Jan Erik Willgohs er først og fremst maler.”

“Jan Erik Willgohs er først og fremst maler. Og det han fester til lerretene sine, er landskaper, ofte hentet fra hagen i barndomshjemmet på Fjøsanger utenfor Bergen. Da spiller trær og busker hovedrollen, ikke sjelden med det majestetiske fjellet Løvstakken i bakgrunnen. I den siste tiden har han oppholdt seg deler av året i Sørøst-Asia, og da er scenen en helt annen – det åpne havet, horisonten og himmelen.

Gjør dette ham til landskapsmaler, en yrkestittel som hans bysbarn professor I.C. Dahl benyttet? Nei, det gjør det ikke, selv om han har fulgt opp en linje fra Dahl, nemlig å anvende landskapet som en emosjonell resonansbunn. Riktignok var ikke I.C. Dahl opptatt av egne følelser – det var de nasjonale strengene han ville spille på. Men tidene har endret seg, og de nasjonale følelsene har for lengst overlatt arenaen til de individuelle. Det er ekspresjonistene et vitnesbyrd om, for det var de som i et djervere, røffere og mer malerisk språk satte de individuelle følelsene i fokus...”

  • “…Dette er ikke de eneste endringene som har funnet sted fra I.C. Dahls tid. Også modernismen ligger mellom ham og Willgohs, og en maler som Paul Cézanne har vært en viktig inspirator. Han var ikke så opptatt av følelser, riktignok, men til gjengjeld arbeidet han hele livet igjennom med form og farge. For Cézanne var den første som bevisst reflekterte over forskjellen mellom natur og maleri. Han innså klart at maleriet hadde sine egne lover som var fjernt fra naturens, og det betød én viktig ting: at maleriet innebar en oversettelse fra et språk, naturens, til et helt annet, maleriets. Ingen hadde tidligere tenkt så intenst og vedvarende over dette problemet som Cézanne. Ikke teoretisk, men som eksperimenterende maler på jakt etter å formulere maleriets egne lover.

    I Willgohs' malerier er modernistenes arbeid med formen – deres vilje til å gjøre maleriet til en egen sansbar verden av farger, former, teksturer, bevegelse, lys etc. – kombinert med ekspresjonismens vektlegging av de følelsesmessige reaksjonene. Derfor handler ikke disse bildene om naturen, men snarere om selve maleprosessen og de muligheter den gir for emotive uttrykk.”

    Gunnar Danbolt

Høyere | 120 cm × 140 cm

Dette sier kunstneren selv om sitt arbeid

“Jeg fascineres av vinden, vannets løp, skyenes bevegelser, trærnes form, grenenes buktninger og alle de utallige strukturene som kan benyttes inn i billedverdenen. Jeg bruker mye tid på bare å observere disse livsnødvendige strukturene, og prøver etter fattig evne å la dem forplante seg inn i det egne maleriet.

Min inspirasjon og rettesnor er hentet fra naturen slik den daglig utfolder seg i ulike årstider, vær og vind i mine nære omgivelser. Jeg vil påstå at all vår kunst, og også vitenskap, i bunn og grunn er basert på observasjon av naturen. Det kan forklare hvordan kultur og felles estetisk forståelse har beveget seg på tvers av tidsårhundrer og verdensdeler. Naturen inneholder alt en behøver. Som Munch sa; Jeg maler ikke etter naturen, men høster fra dens rike fat. Eller sagt av van Gogh; Noen ganger lengter jeg så mye etter å male et landskap, liksom en ville gå på en lang tur for å fornye seg. Og i all natur, i trær for eksempel, ser jeg sterke uttrykk og en sjel.

Mitt teknikk er jordnær og enkel. Vanskeligheten er å få billedstrukturen til å virke. Jeg starter med en fornemmelse av det innholdet jeg ønsker. I den videre prosessen vokser de visuelle bestemmelsene gradvis frem. Prosessen handler like mye om å bryte ned som å bygge opp. Materialene jeg bruker er enkle og personlige. Jeg blander selv pigment og bindemiddel for å godt kontrollere malingen, og grunner og spenner opp lerretene selv. For å ha størst mulig nærhet og forståelse av prosessen, virkemidlene og materialene jeg bruker…”

  • “…Hovedutfordringen min er å billedmessig forankre innholdet, stemningen eller psyket inn i de visuelle bestanddelene: At fargene, billedstrukturen, komposisjonen og strøkene virkelig uttrykker og ånder dette innholdet. Der ligger min utfordring og forhåpentligvis også min styrke.

    I oppbyggingen av hver utstilling prøver jeg å møte rommenes egenart og beskaffenhet. Jeg opplever det som en subtil affære å vinkle inn utstillingens innholdshelhet, hvor sammenhenger er like viktige som kontraster og overraskelser.

    De gjenkjennige landskapsmotivene i bildene er kun en scenografi for innholdet. Et innhold som bæres av bildets struktur, som jo også er hentet fra naturen gjennom observasjon. Mitt bidrag er å vinkle disse strukturene til et personlig uttrykk for lengsler og det levde livet, som en dagbok eller visjon.”

    Jan Erik Willgohs

I Vinden | 120 cm × 140 cm

Gallerist Vibeke Harild skriver

“Ved sitt personlige koloristiske fargevalg, alt etter motiv og stemning føres vi fra det lette, lyse over til ulike landskap med dybde, mørke og detaljer. I de siste årene portretteres trær som aldri synes å ville eller kunne slå rot, om det er i vår eller høst. -En rastløshet og energi som få.

Willgohs viser også motiver av både virvlende lettende skyer og hvilende meditative himmelhvelvinger over oseaner. Kanskje inspirert fra Stillehavet, Bjørnafjorden, eller steder publikum selv kan gjenkjenne. Her tenker jeg på maleriene “Opp i fra”, “Høyere”, “Dis”, og “Sent”

En serie der motivene nesten er erstattet av rene fargeflater kan oppleves her i galleriet i høst. Der har kunstneren utfordret seg og vi som publikum blir utfordret. Fargen blir motivet. Noen vil føle dette befriende og andre vil mulig mangle festepunkter, som man hadde i de tidligere Willgohske Univers…”

  • “…Etter å ha fulgt arbeidet til den engelske kunstneren Flora Yukhnovich (f. 1990), som gjennom de siste årene har gjort seg bemerket på flere av Europas sentrale kunstscener, går tankene til Jan Erik Willgohs og hans virke. Det finnes en forbindelse mellom de to kunstnerskapene, en felles interesse for maleriets kraft, farge og bevegelse. Begge befinner seg i et felt der det maleriske igjen får stå i sentrum, i kontrast til den konseptuelle retningen som lenge har satt sitt preg på norsk samtidskunst.

    Yukhnovich er forankret i maleriets lange historie, men hennes uttrykk er samtidspreget. I hennes malerier møter vi spor av rokokkoens lette former, sentrerte lyskilde, og sanselige fargeverden, omsatt til et nytt og personlig billedspråk.

    Også hos Willgohs finnes denne spenningen mellom tradisjon og samtid. Det historiske og det rent malerfaglige; håndverket der ligger i bunn for ethvert profesjonelt utrykk slik at det umiddelbare kan møtes i maleriet. Hans kunstnerskap kan både oppleves intuitivt og sanselig, samtidig som det peker tilbake mot maleriets rike historie.

    Kanskje er det nettopp her forbindelsen mellom Yukhnovich og Willgohs oppstår: i troen på maleriet som et levende språk, et språk som lever videre og som ikke trenger å forklare alt, men som først og fremst skal sees, oppleves og sanses.”

    Gallerist Vibeke Harild

Opp fra | 140 cm x 120 cm