Galleriets Festspillutstilling
2026
Hanne Nielsen Kjærsgaard
SORIA MORIA | Maleri
09.05.2026 - 14.06.2026
VERNISSAGE
LØRDAG 11. MAI KL 14.00
Musikk: Raghnild Sannes, chello
Åpningstaler: Kunsthistoriker Ingebjørg Engel Astrup
Fra venstre: Astrup, Kjærsgaard, Sannes og Harild
SORIA MORIA |110 x 85 cm. Olje og akryl på lerret
Velkommen til Hanne Nielsen Kjærsgaards første separatutstilling i Vedholmen Galleri.
Hanne Nielsen Kjærsgaard er billedkunstner som arbeider og bor i København, med et kunstnerskap der hovedsakelig er i malerienes verden. Hennes kunst kretser rundt aktuelle og tidløse temaer knyttet til natur, menneskelig tilstedeværelse og vår plass i verden.
Utstillings-prosjektene hennes, består av tematiske serier hvor hun benytter seg av olje og akryl, der hun bygger opp motivene gjennom lag på lag for å fremheve lys og intensitet. I de siste årene har hun fokusert på et særegent figurativt uttrykk, der naturen ofte står som et sentralt omdreiningspunkt. Kjærsgaard utforsker menneskets forhold til naturen, vår trang til å kontrollere, idealisere og samtidig søke forbindelse med den gjennom myter og fortellinger.
I hennes malerier smelter virkelighet og fantasi sammen i stemningsmettede billedrom, der kontraster mellom lys og mørke, nærvær og fravær skaper en både poetisk og urovekkende atmosfære. Selv når mennesket ikke er direkte til stede i motivene, ligger det spor av menneskelig påvirkning som gir bildene en underliggende fortelling.
Lys spiller en avgjørende rolle i kunsten hennes – enten som konkrete kilder som sol og måne, eller som en malerisk kvalitet som gir bildene en glødende, nesten dramatisk karakter.
UDRINDER | 190 x 170 cm. Olje og akryl på lerret
Siden moren til Hanne Nielsen Kjærsgaard er norsk, mente hun det som opplagt, at den første norske separatutstilling hennes, var å gå på en gjenoppdagelse av de norske folkeeventyrene (Asbjørnsen og Moe), som har vært en viktig del av barndoms-historiene hennes.
Den klassiske fortellingen om ondskap kontra godhet, den uvitende som ignorerer naturens gode råd og den innsiktsfulle som er hjelpsom og følger naturens råd og veiledning.
På et mer generelt nivå er folkeeventyr bygget på arketyper, hvorav månen og solen er to naturfenomener som symboliserer henholdsvis mann og kvinne. I norrøn mytologi, som de nordiske folkeeventyrene er bygget rundt, symboliserer natten det maskuline; det er her alle farer som må overvinnes lurer: troll, hekser og naturens ville sider – heltens domene. Dagen er den feminine tiden på døgnet, hvor klarhet, fruktbarhet, fred og orden hersker.
Noe annet som er interessant er hvordan animisme brukes i folkeeventyr, dvs. historien om den levende naturen. Både dyr og planter har en sjel og kan gå i dialog og symbiose med mennesker. Mennesket, derimot, som anser seg selv som noe helt spesielt, som noe som står over flora og fauna, kan ikke klare seg i fortellingene uten naturens hjelp. Noen av eventyrene handler nettopp om denne menneskelige arrogansen.
Hanne Nielsen Kjærsgaard er utdannet ved Slade School of Fine Art – UCL, i London og har tidligere bakgrunn som designer fra Det Kongelige Akademi for Arkitektur, Design og Konservering i København. Hun har deltatt i en rekke utstillinger og kunstmesser i inn- og utland. I tillegg har hun arbeidet som kurator, prosjektleder og utstillingsdesigner for større kollektive utstillinger i Danmark. Hun har mottatt diverse kunststipender og utmerkelser og vi gleder oss til å følge henne videre.
AT REJSE GENNEM ILD OG VAND | 110 x 85 cm. Olje og akryl på lerret
“Siden moren min er norsk, er det opplagt, her for min første norske separatutstilling, å gå på en gjenoppdagelse av de norske folkeeventyrene (Asbjørnsen og Moe), som har vært en viktig del av mine barndomshistorier.”
Et kunsthistorisk perspektiv
Som betrakteren kanskje allerede aner, hviler det en gjenklang i det maleriske språket til Kjærsgaard, - en stille resonans av forbindelser til nordiske kunstnere som Edvard Munch, Nikolai Astrup, Theodor Kittelsen og J.F. Willumsen. Et slags historisk firkløver, hvor tråder av norsk og dansk kunsthistorie flettes sammen og kaster et mildt, gjenkjennelig lys over utstillingen Soria Moria: Hos disse kunstnerne er landskapet aldri bare et landskap. Det er ladet med stemning og med noe uuttalt som nærmer seg det mystiske, urovekkende eller åndelige. Den samme dirrende tilstedeværelsen kan spores hos Kjærsgaard.
Lyset, fargebruken og de bølgende penselstrøkene etablerer en visuell klangbunn som ikke bare peker tilbake mot Willumsen, men også videre inn i nåtiden, slik vi blant annet ser hos samtidskunstner Emily Gernhild. (DK).
Etter å ha vert bosatt og studert i England i seks år, understreker Kjærsgaard et stort slektskap med den britiske malerkunsten. Hun fremhevet selv inspirasjon fra de nålevende (britiske) kunstnerne Peter Doig og James Owens, samt Sophia Loeb.
Med dette som bakteppe og som et viktig narrativ i kunstnerskapet sitt har Kjærsgaard utviklet et uttrykk som kombinerer det figurative med det drømmeaktige og symbolsk mytiske, hvor betrakteren inviteres inn i et tvetydig og sanselig univers.
I spenningsfeltet, mellom det nordiske og det internasjonale, det historiske og det samtidige, får arbeidene hennes sin egen særegne tone og hun manifesterer seg tydelig innen ny nordisk maleri og billedkunst.
Dette sier kunstneren selv om sin første separatutstilling i Norge:
-
Soria Moria er et sted langt, langt borte, et rige, der ligger østen for sol og vesten for måne, en rejse i en evig cyklus. Det er et sted der lyder næsten umuligt at finde, som befinder sig mellem virkelighed og fantasi.
I Peter Christensen Asbjørn og Jørgen Moes folkeeventyr, foregår fortællingerne ofte steder som dette. Her kommer deres hovedpersoner som regel i vanskeligheder i søgen efter deres mål.
Men med hjælp fra naturen – hvad enten det er talende buske, trolde eller de fire vinde - ender rejsen for det meste godt.
Eventyrene er forankret i animismen, tanken om at naturen er besjælet og at der eksisterer væsner, vi normalt ikke ser; nisser, vætter, mylinger og andre ånder.
Det er en interessant kontrast til mange vestlige menneskers forhold til naturen i dag, hvor naturen ofte er reduceret til noget, man betragter på afstand gennem rammen af et vindue, mere end noget man lever i symbiose med.
Som halvt nordmand, har det været oplagt for mig at bygge min første soloudstilling i Norge op omkring disse fortællinger, som også er en del af mine barndomseventyr. De handler på mange måder om universelle menneskelige erfaringer, som menneskets relation til naturen, om animisme og tid, prøvelser og søgen efter mål. De omhandler også kontraster mellem mand og kvinde, nat og dag, godt og ondt, det lille menneske og den store natur.
I folkefortællingerne er der ofte tale om et kapløb med tiden, denne tidscyklus og evige søgen efter målet har jeg ønsket at skildre. Jeg har også lagt vægt på at natten og dagen i den nordiske folkefortælling udgør en kønsrelateret kontrast. Om natten er der farlige væsner og trolddom på spil, som det kræver mod og kræfter at bekæmpe. Dagen er derimod rolig, frugtbar og trøstende.
I mine værker forsøger jeg at fremstille naturen som både poetisk, dramatisk, og en lille smule overvældende. Mennesket er til stede, men fylder meget lidt. Ønsket er at skabe nogle stemningsmættede scener der vækker beskuerens længsel og ydmyghed over for naturens evne til at fortrylle.
Min praksis tager generelt udgangspunkt i maleriet som medie og fortællinger med forskellige temaer, hvor naturen og menneskets forhold til den ofte er centrale. Det kan være den urbane natur, den vestlig-kristne opfattelse af himmel og hav eller, som her, folkefortællingens næsten spirituelle forhold til naturen.
Jeg arbejder især med at opbygge atmosfære via diverse lyskilder og ved at anvende mange tynde lag farve. Denne proces giver farven luminans og tilfører en følelse af tid, som indlejrer sig i maleriet.
-
Soria Moria er et sted langt, langt borte, et rike som ligger øst for solen og vest for månen, en reise i en evig syklus. Det er et sted som virker nesten umulig å finne, og som befinner seg mellom virkelighet og fantasi.
I Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moes folkeeventyr foregår fortellingene ofte på slike steder. Her havner hovedpersonene gjerne i vanskeligheter i jakten på sine mål. Men med hjelp fra naturen, enten det er snakkende busker, troll eller de fire vindene, ender reisen som regel godt.
Eventyrene er forankret i animismen, tanken om at naturen er besjelet og at det finnes vesener vi vanligvis ikke ser; nisser, vetter, mylinger og andre ånder.
Dette står i interessant kontrast til mange vestlige menneskers forhold til naturen i dag, hvor naturen ofte er redusert til noe man betrakter på avstand gjennom en vindusrute, heller enn noe man lever i symbiose med.
Som halvt nordmann har det vært naturlig for meg å bygge min første separatutstilling i Norge rundt disse fortellingene, som også er en del av mine barndomseventyr. De handler på mange måter om universelle menneskelige erfaringer, som menneskets forhold til naturen, animisme og tid, prøvelser og søken etter mål. De tematiserer også kontraster mellom mann og kvinne, natt og dag, godt og ondt, det lille mennesket og den store naturen.
I folkeeventyrene er det ofte snakk om et kappløp med tiden. Denne tidssyklusen og den evige søken etter målet har jeg ønsket å skildre. Jeg har også lagt vekt på at natten og dagen i den nordiske folkefortellingen utgjør en kjønnsrelatert kontrast. Om natten finnes det farlige vesener og trolldom som krever mot og styrke å møte. Dagen er derimot rolig, fruktbar og trøstende.
I mine verk forsøker jeg å fremstille naturen som både poetisk, dramatisk og litt overveldende. Mennesket er til stede, men opptar liten plass. Målet er å skape stemningsmettede scener som vekker betrakterens lengsel og ydmykhet overfor naturens evne til å fortrylle.
Min praksis tar generelt utgangspunkt i maleriet som medium og i fortellinger med ulike temaer, hvor naturen og menneskets forhold til den ofte står sentralt. Det kan være den urbane naturen, den vestlig-kristne forestillingen om himmel og hav, eller, som her, folkeeventyrenes nesten spirituelle forhold til naturen.
Jeg arbeider særlig med å bygge opp atmosfære gjennom ulike lyskilder og ved å bruke mange tynne lag med farge. Denne prosessen gir fargene en egen glød og tilfører en følelse av tid som legger seg som et lag i maleriet.